Nedtur...

Tove kom igår, så jeg fikk sett og tatt bilder av bunaden til Mira. Skjorta hennes var som jeg vil ha den. Her vises både knapphull, korsstingsbroderiene, musetaggene med attersting under og knutene i de store rosene (som ikke vises på husflidens bilde)














Sånn vil jeg ha halsåpninga!

Gleda meg til å ta med sakene på jobb i går kveld og få brodert litt på natta. Begynte optimistisk. Men det skar seg fort.. Korsstingene MÅ jeg ha lupe for å sy. Så begynte heller med stenglene. Tror jeg har funnet stinglengde og tetthet. Men stoffet er stivt. Tråden er stiv (lin) og jeg syr ikke lenge før tråden begynner "ulle" seg opp, bli løen, og ujevn og etterhvert går av... Særlig når jeg må rekke opp litt innimellom... Håpløst. Skjønner ikke at det går an å sy alt det broderiet med sånn tråd. Ikke det minste rart at det er brukt annen tråd på naboens. Tror faktisk det er annen tråd på mammas og, den ser blankere ut, virker som mercisert bomull....

Ble ikke mye brodering i natt. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe an saken.. Så fort som tråden blir ødelagt, så kan jeg ikke tenke meg at der er nok tråd til å få brodert både mansjetter og hals.

Virker jeg negativ, surkat? Ok, men blei jo litt nedtur. Men jeg kommer meg nok fort. Går på med krum hals igjen. Eller bare legger det til side og tar fatt på stakken inntil jeg får mer gå-på-mot med skjorta... Bør helst få meg ei skikkelig lupe (sånn som kan "stå" på brystet når jeg syr, så jeg har begge hendene fri) før jeg går løs på korsstingene iallfall.

Skal også prøve tegne av mønstert fra stakken. På Miras bunadspose var det sydd et sånt mønster på høyresiden. Initialene hennes på venstre side. Dette var noe bestemora hadde gjort. God ide. Jeg har jo kjøpt bunadspose, men der er ikke påtegnet noe mønster, så det må jeg isåfall fixe selv. Men mulig jeg er blitt lei lenge før jeg er kommet så langt.