I gang med de blå

Så er jeg godt i gang med de blå blomstene. Har sydd fire av i alt ti. Syr først de gule konturene, så det lyseblå, fyller så i det mørkeblå, og så de røde knutene i midten til sist. Var litt i tvil om de gule konturene skulle broderes på tilslutt, eller broderes først. Det stod ingen steder, så jeg måtte bare ta et valg. Tror det er det greieste å gjøre det slik jeg har gjort :)

Første steg, det gule: 

Andre steg, det lyseblå:

3. steg, det mørkeste blå:

Fjerde og siste steg, de røde knutene:

Gledelig overraskelse

Denne førjulstida fører så mye med seg. Som litt nøyere støvtørring på lite tilgjengelige steder.. Plutselig dukka det opp en ring! Den som jeg først fant igjen, og som så forsvant igjen, her tidligere. Sølvringen jeg fikk av Mareno lenge før vi forlova oss, så det må være iallfall 35 år siden! Som tidligere fortalt har den vært mye brukt. Også etter at disse "bladene" falt av, ett etter ett. Så festene, som med det samme var skarpe og kunne skrape, ble etterhvert slitt så ned at ringen ser ut som den skal være sånn. Selv om ringen er åpen bak, og sånn sett kan reguleres en del, så ble den etterhvert i trangeste laget, noe gikta vel har skylden for (ja, og så har jeg jo fått en del andre ringer etterhvert..), så den har ikke vært særlig i bruk de siste 10-15 årene. Ligger mye nostalgi i den, så affeksjonsverdien er stor! :) Nå passer den på lillefingeren!

Dette er da en bunadsring (det visste vel verken Mareno eller jeg den gangen), men det er IKKE en ring som hører til Nordlandsbunaden. Passer vel likevel bedre med denne ringen enn alle mine andre ringer for å ha på til bunaden.

Bilde av ringen slik den ser ut som ny (selges fremdeles) og bilde av min slik den er i dag: